Et forbrukslån er et lån som utbetales uten krav til sikkerhet. Med andre ord slipper man risikere å miste personlige eiendeler som egen bolig dersom man ikke klarer å nedbetale lånet. Grunnet dette er det risikabelt for bankene å innvilge denne typen lån. Mangel på sikkerhet erstattes derfor av en relativt høy rente. Alle som ønsker å søke om forbrukslån må være oppmerksom på dette. Den som får innvilget lån kan bruke pengene fritt, og behøver ikke oppgi overfor utsteder hva pengene skal gå til. Her tar vi for oss hva er et forbrukslån?

Den høye renten

Personer som ønsker seg lån til forbruk bør strebe etter å finne det som tilbyr lavest rente og beste vilkår. Den effektive renten varierer mellom 6,9 % og 40 %. Hvor høy rente den individuelle søker ender opp med avhenger av flere ting. Hvilken rente den enkelte långiver opererer med er én ting, søkers kredittscore en annen. Alle søkere kredittvurderes. Den som ønsker seg et godt lån må dermed vise seg som en trofast betaler med god betjeningsevne.

• God betjeningsevne tilsvarer gode lånevilkår
• For å få vite den endelige effektive renten må man sende inn en lånesøknad

Hvor mye kan man låne

Kredittrammen varierer mellom de ulike långiverne på markedet. I Norge finnes det banker som er villige til å låne ut inntil 600 000 kroner som ordinært forbrukslån. Andre har en øvre grense på 500 000 kroner. Ikke alle søkere får låne så mye de ønsker, grunnet kredittvurderingen långiver har foretatt. Andre får ikke innvilget lån i det hele tatt. Det stilles strenge krav til hvem som får innvilget lån og ikke. Enkelte krav stilles av myndighetene til lånutgiverne. Lånutgiverne stiller også egne krav.

• Det stilles strenge krav til hvem som får låne penger
• Ulike långivere opererer med ulik kredittramme

Krav til forbrukslån

Myndighetene krever at långivere gjennomfører stresstester av søkernes økonomi. Under dette kreves det at søkeren skal kunne betjene egen gjeld selv om renten i teorien skulle øke med 5 %. I tillegg skal ikke gjeldsbelastningen være større enn søkerens årlige inntekt ganger fem. Et forbrukslån skal dessuten nedbetales i løpet av maksimalt fem år. Et unntak er refinansieringslån, som har en maksimal nedbetalingsperiode på 15 år. Kravene Finanstilsynet stiller er ment for å unngå mislighold. Dette er dessverre relativt vanlig blant låntakere i Norge.

Kravene långiverne stiller sine søkere varierer, men det finnes flere gjengangere. En årlig bruttolønn på minimum 200 000 kroner er vanlig. Aldersgrensen ligger som oftest mellom 18 og 23 år. Er man selvstendig næringsdrivende forlanges det gjerne at man har levert lignet inntekt i tre år. Har man betalingsanmerkninger får man som regel ikke innvilget forbrukslån. Dette er en indikator på dårlig økonomisk teft. Noen banker krever også at søker har vært norsk statsborger i minst to år.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan finner man et godt forbrukslån?

Her gjelder det å saumfare markedet for tilbud. Ved å benytte seg av en låneformidler kan man sende flere søknader samtidig og motta flere tilbud. Det er helt uforpliktende å søke. Man trenger ikke takke ja til noe som helst. Når man sender søknader, har man krav på å få oppgitt hvordan den effektive renten blir for den enkelte.

Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?

Nominell rente refererer kun til bankens grunnrente. Den tar ikke øvrige lånekostnader som etableringsgebyr og diverse avgifter med i beregningen. Effektiv rente inkluderer absolutt alle kostnader. Denne er dermed en del høyere enn den nominelle. Det er denne renten en som låntaker skal forholde seg til. Man har også krav på å få denne oppgitt.

Hvordan gjør man seg attraktiv for långivere?

Når banken foretar kredittvurdering får man en kredittscore. Denne kan være på for eksempel 0–100. For å få høyest mulig score gjelder det å ha god og ikke minst fast inntekt. Man kommer også langt med høy egenkapital. Man må kvitte seg med eventuelle betalingsanmerkninger før søknad om lån. Det lønner seg også å først nedbetale eksisterende gjeld.

Budsjettering er noe som er med i samtlige episoder av TV3s ”Luksusfellen”. Grunnen er ganske enkel. Hvis man ikke har en oversikt over hva man skal bruke pengene på, så går ting veldig ofte skeis. Dette gjelder spesielt folk som har en høy gjeldsgrad.

Men det er ikke bare det å sette opp et budsjett som kan være utfordrende. Det er også utrolig vanskelig å holde det. Her er fem ting som veldig ofte går galt når man prøver å holde det budsjettet mange lagde.

#1: Du glemte å analysere kjøpshistorikken din

Nettbanken din er stedet hvor all budsjettering starter. Den kjente filosofe Simone Weil sa en gang at ” hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.” Det er også høyst relevant for å sette opp et budsjett.

Tenk deg at du skal få en oversikt over all kostnader du har hatt de siste tre månedene. Bruk et Excel-ark til å få oversikt ved å plotte inn alt av utgifter. Deretter har du en god indikasjon på hvor pengene dine går.

Still deg selv spørsmål som:

– Er det noen av disse utgiftene jeg kan kutte?
– Bør jeg sette av mer penger til sparing?
– Er det noen mulighet for at jeg kan øke min egen inntjening?
– Vil noen av utgiftspostene øke i løpet av noen måneder?

Slike ting blir du nødt til å ta høyde for når du setter opp budsjettpostene.

#2: Budsjettet ditt er urealistisk

Veldig mange mennesker lager et budsjett basert på hvordan de ønsker at økonomien deres skal se ut. De glemmer helt at budsjettet skal gjenspeile hvilke valg de gjør hver eneste dag. Man kan gjerne ønske at man skal kutte ut alt av alkohol og tobakk i morgen, men er det egentlig realistisk?

Du kan gjerne ønske at du skal jobbe i stedet for å dra på sommerferie, men kommer det egentlig til å skje?

Her ser du et budsjett for å låne penger til bolig: http://xn--konomilappen-ujb.no/?p=156

Husk at budsjettet kun skal gjelde for deg selv. Det er ikke et dokument du skal søke noen jobb med eller vise til noen andre.

#3: Du justerer ikke budsjettet

Et budsjett er ikke noe du setter opp i år og slavisk følger fem år frem i tid. Livet ditt vil ikke være kliss likt som det er i dag. Inntekten din, livssituasjonen din og privatøkonomien din endrer seg hele tiden. Derfor blir du nødt til å justere budsjettet etter hvilke inntekter og utgifter du har.

#4: Du glemmer å inkludere enkelte kostnader

Det er ikke bare kjøpshistorikken din som avslører kostnadsbildet ditt resten av året. Husk på at enkelte kostnader er sesongbaserte. De fleste nordmenn bruker spesielt mye penger når det nærmer seg jul.

I tillegg kan det være vanskelig å tenke på alt av kostnader man har i hverdagen. Kattemat, strøm, mobilregning, skolemateriell til ungene, klær og elektronikk er bare noen av postene man ofte glemmer.

#5: Du tar ikke høyde for at livet skal være moro

Fest, ferier og moro er ikke det første man tenker på når man budsjetterer. De aller fleste vil, heldigvis, forbinde budsjettering med streng økonomisk kontroll. Derfor vil de aller fleste begynne å kutte i kostnader relatert til hobby og fritid.

Problemet er at det ikke er realistisk. Du kommer neppe til å kutte ut det du synes er gøy. Hvis du ikke gir litt rom for slike utgifter, så begynner du å hate budsjettet ditt. Og da er du på vei ned i en veldig ond spiral.

Avslutningsvis

Budsjettering kan være svært nyttig. Det er ingen mennesker som har vondt av å planlegge månedens inntekter og utgifter. Allikevel handler mye om å gjøre ting riktig. Et urealistisk budsjett er like lite verdt som å ikke budsjettere i det hele tatt.

Disse fem punktene er nyttige for deg som setter opp ditt første budsjett. Husk at det ikke er noe problem om du ikke får alt perfekt første gangen. Det viktigste er at du prøver, og at du hele tiden justerer budsjettet slik at det blir mest mulig realistisk.

Å investere i aksjer er ofte ganske smart, men det kommer an på hvilke selskaper du kjøper i, og hvor pengene du bruker kommer fra. Det finnes de som tar opp forbrukslån til dette formålet. Spørsmålet er om dette lønner seg, og hvilken risiko du da har for å tape penger. Les dette før du låner til aksjer!

Konklusjonen først

Vi kan ta konklusjonen helt til å begynne med. Det lønner seg neppe å låne for å investere i aksjer, og spesielt ikke når det er snakk om forbrukslån. Årsaken er ganske enkel: Kostnadene på lånet vil nesten alltid overgå den potensielle avkastningen på aksjene. Rentene ligger for eksempel mye høyere enn hva det koster for et billån og bustadlån: https://sparebankendin.no/lane

Det er vanlig å forvente en årlig avkastning i aksjemarkedet på mellom 4% og 8%, noe som er lavere enn rentene på så godt som alle lån uten sikkerhet.

Refinans er beste løsning

De nominelle rentene på et forbrukslån er normalt mellom 6% og opp til 20%. Bankene vurderer søknadene hver for seg, og gir bedre renter til sikre betalere, enn til de som de vurderer som mindre kredittverdige. Dette bestemmes av søkerens betalingshistorikk, kredittscore, betalingsevne, og andre faktorer.

Om vi ser bort fra de minste lånesummene, er det realistisk å forvente at rentene blir et sted mellom 10% og 15%. Det betyr at aksjene du investerer i må stige med omtrent det tilsvarende, for at du i det hele tatt skal gå i null.

I utgangspunktet vil det kun lønne seg å ta opp et nytt forbrukslån hvis målet er å skaffe en lavere rente via refinansiering. En ressurs for å lære mer om refinansiering er: sammenligne-forbrukslaan.blogspot.com/

Risiko for tap på aksjer

Det er slettes ingen garanti for at du tjener penger på aksjeinvesteringer. Riktignok viser statistikk at aksjer samlet sett gir avkastning over tid, men da snakker vi om et gjennomsnitt av alle mulige aksjer du kan investere i. Noen av de stiger mens andre synker. Investerer du feil, eller har uflaks, kan hele innsatsen gå tapt.

Du kan spre risikoen, og dermed redusere den, ved å investere i for eksempel et indeksfond, eller bygge deg en trygg portefølje. Men, da er også forventet avkastning tilsvarende lav.

Dette må ses på i sammenheng med at banken du tok opp forbrukslån hos, har ingen risiko. Du må nemlig betale renter for pengene de låner deg, uansett.

Aksjer som gir utbytte

Du kan få ekstra avkastning på aksjer i form av utbytte. Som regel gir børsnoterte selskap utbytte en gang i året, dersom forholdene ligger til rette for det. Det vil riktignok hjelpe i forhold til rentekostnadene dine for investeringslånet, men neppe så mye at du går i pluss.

Skattemessige forhold

Inntekter fra gevinst og utbytte på aksjer skattlegges som alminnelig inntekt. Det vil si at beløpet du tjente, minus skjermingsfradraget, får en skatt på 22% (per 2019 – skattesatsene kan endre seg). Skattegrunnlaget skal så multipliseres med 1,44 for 2019. Reelt sett får du da en skatt på 31,7% av gevinsten.

Utgiftene du har til gjeldsrenter på et forbrukslån gir deg et skattefradrag som også er på 22% (2019). Dette kan få det til å se ut som om fradraget og skatten går nesten opp i opp, men det gjør det ikke. Skattefradraget reduserer bare skattepliktig inntekt, mens skatten på gevinsten er i rene penger.

Med andre ord tar staten mer enn staten gir, dersom vi sammenligner utgiftene til lånet med inntektene fra aksjene.

Invester med penger du har

Å bruke forbrukslån til investeringer kan ha noe for seg om det for eksempel dreier seg om egenkapital til bolig eller kjøretøy. Å bruke lånene til investeringer med tapsrisiko, slik som aksjer og verdipapirer, er ikke tilrådelig. Bruk heller deler av lønningen til slikt. Da har du langt bedre sjanse for å få gevinst.

Flere ressurser om investering: https://fundingpartner.no/investere/investeringsguide/